Oppgaver om tekstene «Albertine» og «Karens jul»
Opplevelse og innlevelse;
Hvordan vil du beskrive følelsen du satt igjen med etter å ha lest utdraget fra «Albertine»?
Etter at jeg hadde lest «Albertine» satt jeg igjen med en sint følelse på en måte. At politifullmektige Winther kunne kalt Albertine hjem til seg selv fordi han observerte at hun kysset med kjæresten sin, syntes jeg er helt elendig. Hun har arbeid og er ikke prostituert men blir allikevel kallet inn. Helt uvitende vet hun ikke hva som skjer og er bare lettet over at hun ikke ble innkalt til politistasjonen. Jeg ble sint av å lese denne teksten fordi jeg syntes det er urettferdig behandling av ungjenter eller jenter generelt på denne tida. Albertine var slett ikke prostituert og hadde jobb som sykvinne. Hun var jomfru.
Hvordan vil du beskrive følelsen du satt igjen med etter å ha lest å ha lest «Karens jul»?
Etter at jeg hadde lest «Karens jul», fikk jeg nesten dårlig samvittighet. Det var liksom som om politimannen visste ikke helt hva han skulle gjøre da møtte på Karen. At mennesker kan være så ugjestfri til å ta vare på oss mennesker er veldig dårlig gjort. Men politimannen var kanskje redd for hva de andre ville si om han tok med seg ei fattig dame med et lite barn med seg inn i varmen, han ville vel kanskje ikke bli innblandet i hvem hun var og hva som kom til å skje i ettertid.
Virkemidler;
Krogh var maler, er det noe i skildringene av «Albertine» som kan vise det?
Måten han skriver at Winther stirrer på Albertine mens hun sover i stolen hans, får oss lesere til å se at han er veldig opptatt av detaljer av personer. Han legger merke til alt ved henne og vurderer om det er bra eller dårlig. Han sier også at han gjerne skulle ha malt henne, eller ha hatt en maler hjemme oss seg selv.
Hva slags inntrykk får du av miljøet i «Karens jul»?
Inntrykket jeg får av miljøet i «Karens jul», er at det er veldig mye egoistisk i bildet. Når mannen oppdager Karen med sitt stakkarslige barn og har ingen steder og gå til, er han ikke veldig gjestfri og tar henne med inn til et varmt sted. Han tilbyr henne istedenfor å være i trehytten over natten. Miljøet er på en måte veldig lukket og menneskene er ikke så gjestfrie på denne tida, de har selvstendige problemer å ta vare på.
Forståelse og tolkning
Hva er tema i «Albertine»? Hva tror du budskapet i romanen er? Begrunn svaret.
Temaet i «Albertine» er prostitusjon, men andre viktige momenter som er med i boken er fattigdom og kjønnsstriden. Forfatteren vil få fram de ressurssvake menneskene i samfunnet og har en stor sans for rettferdighet. Et eksempel på dette er at Albertine var sydame og var på vei opp mot det gode, hun tjente egne penger. Selv om hun er et svakt menneske og ikke tilhører den gruppe mennesker som tjener mye, skal alle menneskene behandles med rettferdighet. Budskapet er at forfatteren vil at alle i samfunnet skal hjelpe hverandre å løfte hverandre opp og ta ansvar for de svake gruppene i samfunnet. Et eksempel på dette er at som sagt før tilhører Albertine den gruppe mennesker som ikke tjener mye. Istedenfor å se ned på denne type mennesker, skal man heller ta å løfte dem opp til å bli bedre.
Hvorfor tror du Skram har valgt å legge historien til julehøytiden? Hvilken virkning har det?
Julehøytiden er den høytiden hvor familie samles og ses som den viktigste høytiden i året. Det er i jula mennesker reiser hjem for å treffe familie og feire sammen med dem. Karen er enslig kvinne og har ikke noe hjem eller familie å feire ilag med. Virkningen til dette er at forfatteren vil få fram hvor godt vi egentlig har det, og hvor forferdelig det kan være for andre. Dette er noe vi ikke tenker oss om, og det er nesten som en selvfølge for oss at vi feirer julen med god mat, fine gaver og har familien rundt seg.
Sammenligning og vurdering
Vis hvordan tekstene er typiske for perioden
Tekstene er typiske for perioden fordi dette er fra 1800-tallet og samfunnet stengte de svake utenfor og de hadde lite å bidra med. I denne tiden ville forfattere få fram disse problemene og endre samfunnet slik at alle hadde det rettferdig på et vis. Dette var vanskelig, og for å få dette fram til allmennheten skrev de romaner som tok opp disse problemene slik at leseren ville føle seg truffet. På denne måten ville kanskje flere være enige med budskapene og bidra til å gjøre samfunnet bedre.
Pek på naturalistiske trekk i begge tekstene. Vis med eksempler.
I naturalismen var dette med å ta opp problemene som prostitusjon, fattigdom, sykdommer og slike ting veldig vanlig. I «Karens jul», møter vi fattige Karen, som ikke har noen penger, hun har heller ingen hjem å dra til og det er ingen som passer på henne, bortsett fra madammen. Hun ber heller ikke om noe stort, bare hun får være i trehytten over natten er hun fornøyd.
«Albertine», møter vi situasjon med prostitusjon og noe fattigdom. Albertine var ikke skikkelig fattig, men hun hadde en dårlig betalt jobb. Selv om hun hadde en dårlig betalt jobb, gjorde hun sitt beste for å bidra i samfunnet. Men likevel blir hun stemplet som en prostituert kvinne og det tar ikke lange tiden før hun blir tatt inn av en mann. Han skjenker henne og voldtar henne i slutten av historien.
tirsdag 8. desember 2009
fredag 13. november 2009
Analyse av drama
Henrik Ibsen – En folkefiende
En folkefiende en skrevet av Henrik Ibsen og ble gitt ut i 1882 og handler om en doktor som oppdager forurensing i bygdas vannsystem. Han vil fortelle borgerne hva han har oppdaget men det vil ruinere hele bygda. Dramaet er skrevet i realismen. Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien og regnes som den største av alle realistene og ble 1800-tallets store dramatiker. Skuespillene hans skulle være så realistisk at problemene som ble tatt opp i stykkene skulle treffe publikum veldig hardt. De skulle liksom bli «avslørt». Ibsen er kjent for å sett problemer under debatt. Alt skulle være på en naturlig måte og brukte ikke kjente personer i rollene sine, da dette kunne «stjele» oppmerksomheten fra problemet som skal være presentert. Ibsen døde 23. mai 1906, 78 år gammel.
Kort handlings referat
En folkefiende omhandler kort og greit mannen Tomas Stockmann. Tomas Stockmann er ansatt tilsynslege ved et nybygd badeanstalt i hjembyen på kysten. Peter som er styreformann og byfogd(en av byens ledene menn) er og broren til Tomas . Helt i starten (første akt) mottar dr. Stockmann pr. Post noen analyser av vannprøvene som ble tatt av vannet på grunn av misstanke om forurensning, prøvene viser seg negative og vannet viser seg å inneholde mye sykdomsfremkallende infusjonsdyr, dette ser Dr. Stockmann for seg at hele byen vil takke han for å ha oppdaget,dermed vurderer han å offentliggjøre dette i det lokale Folkebudet. I starten får han full støtte av både den liberale redaktøren Hovstad og boktrykker Aslaksen(som representerer småborgerne «den kompakte majoritet»). Funnet blir deretter sett for seg at avsløringen kan brukes til å fremtvinge en viss utskiftning i den politiske ledelsen i byen.
Ikke så veldig lenge etter, blir disse funnene oppdaget som rykter til byfogden, og dermed oppsøker disse sine motstandere i Folkebudets redaksjon. De foreholder den konsekvensene av denne offentliggjøringen. Aksjonærene i badet føler at de ikke vil påta seg ekstra kostnader det ville innebære å flytte inntaket høgere opp, slik at en eventuelt forlengelse av ledningen ville måtte belaste skattebetalerne og eventuelt føre til at bade må stenges, dette fører igjen til at Hovstad og Aslaksen snur om mening og nekter å ta inn dr. Stockmanns innlegg.
Dette bryter ut til Stockmann,og fører til at han vi holde et foredrag om saken offentlig, men ingen er villige til å stille opp med et lokale til rådighet. Det fører til at den uredde skipskapteinen Horster lar Stockmann holde møtet i sin egen bolig, dette møtet fører til et rabalder og til slutt vender alle seg mot Stockmann og utroper han som en «folkefiende».Til gjengjeld utvider Stockmann siktet til et angrep i sin alminnelighet på den kompakte majoritet, som han hevder alltid har urett.
Stockmanns prinsippfaste holdning har store konsekvenser for han sjøl og familien. Om natta knuser mobben rutene i huset hans med stein. Han blir oppsagt som badelege, datteren Petra blir oppsagt ved skolen hun arbeider ved, og de to guttene hans blir mobbet på skolen. Petra har hele tida stått fast på farens side, mens fru Stockmann en tid prøver å få han til å moderere seg for ikke å bringe dem alle ut i ulykke. Men når angrepene på mannen blir for grove, stiller hun seg til slutt lojalt bak ham. Det mest lammende slaget kommer dog fra svigerfaren,garvermester Morten Kiil. Han bærer gammelt nag til flere av byens ledende menn, og har derfor lenge oppmuntret svigersønnen. Når det går opp for han at forurensningene kan stamme fra hans garveri oppe ved elva, gjør han imidlertid hva han kan for å presse Stockmann til retrett; Han bruker den formuen som han hadde satt av til sin datter og sitt barnebarn til å kjøpe alle de badeaksjer han kan komme over. Stockmann har nå valget mellom å gjenopprette tilliten til badeanstalten eller å sette arven over styr. Han velger å holde fast kurs, og i stedet for å flykte fra byen, bestemmer han seg for å bli og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».
Analysedel
Dramaet har ikke en sammenhengende handling. Fordi handlingen skifter plass fra fra akt til akt. Eks den første akten foregår hjemme i Dr. Stockmans dagligstue, mens tredje akt foregår på folke forbundets redaksjons kontor. Ibsen har ikke tatt med noen parallellbehandling. Handlingen i stykket er delt opp i fem akter. Før hver akt er settingen beskrevet. Konfliktene blir presentert ved både dialog og beskrivelse av handling. Eks ved konflikt mellom doktoren og broren beskrives det hva de gjør, men det er ingen forteller, kun direkte tale. Intrigen settes også igang når de blir uenig. De blir uenige om badeanlegget. Dr. Stockman mener at de må si ifra til folket om at vannet er forurenset, mens «byfogden»(broren) mener at man må holde det hemmelig for å skåne bygda. Handlingen blir presentert kronologisk. Det vil si at fortellingen begynner på begynnelsen og ender på slutten. Ibsen har ikke brukt retrospektiv teknikk noen steder. Det vil si at vi ser tilbake i tid. Spenningskurven i dramaet bygges gradvis opp. Den stiger ved at forventingene til doktoren øker.
Høydepunktet er når Dr.Stockman tar helt av på folkemøtet. Han prøver å starte en revolusjon, og snu hele bygda opp ned. Vendepunktet kommer etter møtet, da han går fra å være en samfunnsvenn til det helt motsatte, en folkefiende. Spenningskurven har ingen løsning. Slutten er åpen, og vi får ikke noe svar på hva som skjer videre med badeanlegget eller Dr. Stockmans liv. Scenene har ikke noe spesiell kontrast mellom seg.
Person- og miljøbeskrivelse
Doktor Stockmann er badelege og fremstilles som den ærlige personen i dramaet. Han vil bygda sitt beste men oppdagelsen av forurensingen vil ruinere bygda. Dr. Stockmann er en selvsikker og en smart mann, men også slu og egoistisk. I følge beskrivelsen av klærne han er bekledd i, virker han som en mann med høy status. Vi kan godt si at Doktor Stockmann er en statisk person, som ikke forandrer seg uansett hvor mange som står i mot han i saken hans.
Fru Stockmann er hustruen til Doktor Stockmann og fremstår som en kvinne som er veldig opptatt av å beholde mannens status og vil ikke se mannen sin tape denne store kampen mot badeanlegget. Hun er også veldig undertrykt i hjemmet (hun er den som må gjøre det hun får beskjed om fra Doktor Stockmann).
Peter Stockmann er Doktor Stockmanns eldre bror. Han er også byfoged (som er en tidligere tittel på dommerne ved byfogdeembetene i de største byene – tingrettsdommere), politimester og formann i badebestyrelsen. I saken om å nedlegge badeanlegget fremstår han som en som mener at dette vil ruinere bygda og vil koste den alt for mange penger og makt. Derfor mener han at man burde skrive om rapporten og fortelle at det er ingen fare som er ute å går rundt denne saken.
I dramaet kommer det godt fram at Doktor Stockmann er hovedpersonen, fordi det er han vi følger med hele tiden i dramaet.
Horster er en viktig person i dramaet, fordi han holder på parti med Doktor Stockmann under hele saken og vil gjerne trykke nyheten i bladet hans. Men etter at han har snakket med Peter, får han et annet syn på saken. Peter kommer å legger ut om hvor mye penger dette vil koste bygda og pengen må hentes fra de fattiges lommer og badeanlegget vil være nede i minst 2 år. Men etterhvert står han på Doktorens side helt til slutten, hvor han blir forbauset av Doktorens oppførsel. Han mener at det er viktig for Stockmann å holde seg igjen i bygda, for innbyggerne i bygda, de som stod Stockmann i mot i rettsaken, vil snart få oppklart at de har gjort en stor tabbe med å stemple han som folkefiende.
Personene i dramaet er sammensatte grupper av mennesker. Doktor Stockmann er en person som står litt for seg selv i dramaet. Han har en sak som han er helt ærlig om, og vil hjelpe folket i bygda å opprettholde bygda. Noen av personene som Horster og Hovstad støtter Doktoren i sin sak som Hovstad gjerne vil trykke opp i «folkebudet» han er redaktør for. Men de blir også usikker lengre ut i dramaet hvem sin side de egentlig vil stå på. Peter Stockmann er den mannen som har flest mennesker på sin side. Det er på hans side Horster og Hovstad står å vipper seg imot. Dette er fordi dem tørr ikke annet sier dem.
Miljøet spiller også en stor rolle i dramaet. Alt er fra 1800-tallet og penger spiller en stor rolle på denne tiden. Siden det er i en liten bygd er det viktig å opprettholde sin status, både for personene og selve bygda. Dette kommer godt fram i hvordan personenes oppførsel er. Det var viktig å holde godt på pengene, for det var en stor sjanse å ta om alt skulle gå galt og der var tapt mange penger. Dette påvirker personene og de blir mer egoistiske, og de som står bak hovedpersonene tør ikke stå fram for hva de egentlig mener.
Tema og budskap
Budskapet i dramaet er at man skal være ærlig hele tiden uansett hva det vil gjøre for deg selv, det vil kun komme godt ut over deg selv til slutt uansett. Henrik Ibsen får fram dette budskapet veldig godt i «en folkefiende», hvor han bruker en helt ærlig person (doktoren) som vil komme ut med nyheten om at vannet er forurenset. Men han blir raskt stått i mot da broren hans (Peter Stockmann) mener at det er for risikabelt for bygdas status og den vil bli jevnet ut med jorden om noe slikt kom fram for allmennheten. Den ærlige personen bryr seg ikke mye om disse uttalene og vil vær ærlig uansett hva det vil koste. Han ville ikke gå rundt å vite dette med forurensingen, uten å la det komme fram. For det ville en gang komme fram uansett og da ville han sitte igjen med en virkelig dårlig samvittighet, og da ville han i alle fall bli kalt folkefiende for å ha holdt tilbake en slik informasjon. Tema i dramaet er det å fortelle sannheten, uansett hvilken betydning den vil ha for folk flest, det vil komme godt utav det en gang senere.
Avslutning
Etter vi hadde lest Ibsens dramastykke «en folkefiende», kom vi fram til at ærligheten varer lengst.
Dramaet En Folkefiende er en historie som baseres veldig mye på egoisme, kapitalisme, miljøvern og det og stå alene mot alle andre. Stykket er regnet som et av Ibsens bedre stykker, men er et av de minst spilte på verdensbasis. ”En Folkefiende” er ingen tvil at det er et svært godt skuespill, og det at folk i generasjoner frem til nå ha kunne glede og undret seg over alt det som oppstår i forbindelsen med det forgiftede badevannet. Dette forutsetter at ettertidens mennesker har vett på å verdsette Ibsens skuespill. Men med 100-års jubileet neste år har vi nok sikret Ibsen-interessen for noen år fremover.
En folkefiende en skrevet av Henrik Ibsen og ble gitt ut i 1882 og handler om en doktor som oppdager forurensing i bygdas vannsystem. Han vil fortelle borgerne hva han har oppdaget men det vil ruinere hele bygda. Dramaet er skrevet i realismen. Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien og regnes som den største av alle realistene og ble 1800-tallets store dramatiker. Skuespillene hans skulle være så realistisk at problemene som ble tatt opp i stykkene skulle treffe publikum veldig hardt. De skulle liksom bli «avslørt». Ibsen er kjent for å sett problemer under debatt. Alt skulle være på en naturlig måte og brukte ikke kjente personer i rollene sine, da dette kunne «stjele» oppmerksomheten fra problemet som skal være presentert. Ibsen døde 23. mai 1906, 78 år gammel.
Kort handlings referat
En folkefiende omhandler kort og greit mannen Tomas Stockmann. Tomas Stockmann er ansatt tilsynslege ved et nybygd badeanstalt i hjembyen på kysten. Peter som er styreformann og byfogd(en av byens ledene menn) er og broren til Tomas . Helt i starten (første akt) mottar dr. Stockmann pr. Post noen analyser av vannprøvene som ble tatt av vannet på grunn av misstanke om forurensning, prøvene viser seg negative og vannet viser seg å inneholde mye sykdomsfremkallende infusjonsdyr, dette ser Dr. Stockmann for seg at hele byen vil takke han for å ha oppdaget,dermed vurderer han å offentliggjøre dette i det lokale Folkebudet. I starten får han full støtte av både den liberale redaktøren Hovstad og boktrykker Aslaksen(som representerer småborgerne «den kompakte majoritet»). Funnet blir deretter sett for seg at avsløringen kan brukes til å fremtvinge en viss utskiftning i den politiske ledelsen i byen.
Ikke så veldig lenge etter, blir disse funnene oppdaget som rykter til byfogden, og dermed oppsøker disse sine motstandere i Folkebudets redaksjon. De foreholder den konsekvensene av denne offentliggjøringen. Aksjonærene i badet føler at de ikke vil påta seg ekstra kostnader det ville innebære å flytte inntaket høgere opp, slik at en eventuelt forlengelse av ledningen ville måtte belaste skattebetalerne og eventuelt føre til at bade må stenges, dette fører igjen til at Hovstad og Aslaksen snur om mening og nekter å ta inn dr. Stockmanns innlegg.
Dette bryter ut til Stockmann,og fører til at han vi holde et foredrag om saken offentlig, men ingen er villige til å stille opp med et lokale til rådighet. Det fører til at den uredde skipskapteinen Horster lar Stockmann holde møtet i sin egen bolig, dette møtet fører til et rabalder og til slutt vender alle seg mot Stockmann og utroper han som en «folkefiende».Til gjengjeld utvider Stockmann siktet til et angrep i sin alminnelighet på den kompakte majoritet, som han hevder alltid har urett.
Stockmanns prinsippfaste holdning har store konsekvenser for han sjøl og familien. Om natta knuser mobben rutene i huset hans med stein. Han blir oppsagt som badelege, datteren Petra blir oppsagt ved skolen hun arbeider ved, og de to guttene hans blir mobbet på skolen. Petra har hele tida stått fast på farens side, mens fru Stockmann en tid prøver å få han til å moderere seg for ikke å bringe dem alle ut i ulykke. Men når angrepene på mannen blir for grove, stiller hun seg til slutt lojalt bak ham. Det mest lammende slaget kommer dog fra svigerfaren,garvermester Morten Kiil. Han bærer gammelt nag til flere av byens ledende menn, og har derfor lenge oppmuntret svigersønnen. Når det går opp for han at forurensningene kan stamme fra hans garveri oppe ved elva, gjør han imidlertid hva han kan for å presse Stockmann til retrett; Han bruker den formuen som han hadde satt av til sin datter og sitt barnebarn til å kjøpe alle de badeaksjer han kan komme over. Stockmann har nå valget mellom å gjenopprette tilliten til badeanstalten eller å sette arven over styr. Han velger å holde fast kurs, og i stedet for å flykte fra byen, bestemmer han seg for å bli og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».
Analysedel
Dramaet har ikke en sammenhengende handling. Fordi handlingen skifter plass fra fra akt til akt. Eks den første akten foregår hjemme i Dr. Stockmans dagligstue, mens tredje akt foregår på folke forbundets redaksjons kontor. Ibsen har ikke tatt med noen parallellbehandling. Handlingen i stykket er delt opp i fem akter. Før hver akt er settingen beskrevet. Konfliktene blir presentert ved både dialog og beskrivelse av handling. Eks ved konflikt mellom doktoren og broren beskrives det hva de gjør, men det er ingen forteller, kun direkte tale. Intrigen settes også igang når de blir uenig. De blir uenige om badeanlegget. Dr. Stockman mener at de må si ifra til folket om at vannet er forurenset, mens «byfogden»(broren) mener at man må holde det hemmelig for å skåne bygda. Handlingen blir presentert kronologisk. Det vil si at fortellingen begynner på begynnelsen og ender på slutten. Ibsen har ikke brukt retrospektiv teknikk noen steder. Det vil si at vi ser tilbake i tid. Spenningskurven i dramaet bygges gradvis opp. Den stiger ved at forventingene til doktoren øker.
Høydepunktet er når Dr.Stockman tar helt av på folkemøtet. Han prøver å starte en revolusjon, og snu hele bygda opp ned. Vendepunktet kommer etter møtet, da han går fra å være en samfunnsvenn til det helt motsatte, en folkefiende. Spenningskurven har ingen løsning. Slutten er åpen, og vi får ikke noe svar på hva som skjer videre med badeanlegget eller Dr. Stockmans liv. Scenene har ikke noe spesiell kontrast mellom seg.
Person- og miljøbeskrivelse
Doktor Stockmann er badelege og fremstilles som den ærlige personen i dramaet. Han vil bygda sitt beste men oppdagelsen av forurensingen vil ruinere bygda. Dr. Stockmann er en selvsikker og en smart mann, men også slu og egoistisk. I følge beskrivelsen av klærne han er bekledd i, virker han som en mann med høy status. Vi kan godt si at Doktor Stockmann er en statisk person, som ikke forandrer seg uansett hvor mange som står i mot han i saken hans.
Fru Stockmann er hustruen til Doktor Stockmann og fremstår som en kvinne som er veldig opptatt av å beholde mannens status og vil ikke se mannen sin tape denne store kampen mot badeanlegget. Hun er også veldig undertrykt i hjemmet (hun er den som må gjøre det hun får beskjed om fra Doktor Stockmann).
Peter Stockmann er Doktor Stockmanns eldre bror. Han er også byfoged (som er en tidligere tittel på dommerne ved byfogdeembetene i de største byene – tingrettsdommere), politimester og formann i badebestyrelsen. I saken om å nedlegge badeanlegget fremstår han som en som mener at dette vil ruinere bygda og vil koste den alt for mange penger og makt. Derfor mener han at man burde skrive om rapporten og fortelle at det er ingen fare som er ute å går rundt denne saken.
I dramaet kommer det godt fram at Doktor Stockmann er hovedpersonen, fordi det er han vi følger med hele tiden i dramaet.
Horster er en viktig person i dramaet, fordi han holder på parti med Doktor Stockmann under hele saken og vil gjerne trykke nyheten i bladet hans. Men etter at han har snakket med Peter, får han et annet syn på saken. Peter kommer å legger ut om hvor mye penger dette vil koste bygda og pengen må hentes fra de fattiges lommer og badeanlegget vil være nede i minst 2 år. Men etterhvert står han på Doktorens side helt til slutten, hvor han blir forbauset av Doktorens oppførsel. Han mener at det er viktig for Stockmann å holde seg igjen i bygda, for innbyggerne i bygda, de som stod Stockmann i mot i rettsaken, vil snart få oppklart at de har gjort en stor tabbe med å stemple han som folkefiende.
Personene i dramaet er sammensatte grupper av mennesker. Doktor Stockmann er en person som står litt for seg selv i dramaet. Han har en sak som han er helt ærlig om, og vil hjelpe folket i bygda å opprettholde bygda. Noen av personene som Horster og Hovstad støtter Doktoren i sin sak som Hovstad gjerne vil trykke opp i «folkebudet» han er redaktør for. Men de blir også usikker lengre ut i dramaet hvem sin side de egentlig vil stå på. Peter Stockmann er den mannen som har flest mennesker på sin side. Det er på hans side Horster og Hovstad står å vipper seg imot. Dette er fordi dem tørr ikke annet sier dem.
Miljøet spiller også en stor rolle i dramaet. Alt er fra 1800-tallet og penger spiller en stor rolle på denne tiden. Siden det er i en liten bygd er det viktig å opprettholde sin status, både for personene og selve bygda. Dette kommer godt fram i hvordan personenes oppførsel er. Det var viktig å holde godt på pengene, for det var en stor sjanse å ta om alt skulle gå galt og der var tapt mange penger. Dette påvirker personene og de blir mer egoistiske, og de som står bak hovedpersonene tør ikke stå fram for hva de egentlig mener.
Tema og budskap
Budskapet i dramaet er at man skal være ærlig hele tiden uansett hva det vil gjøre for deg selv, det vil kun komme godt ut over deg selv til slutt uansett. Henrik Ibsen får fram dette budskapet veldig godt i «en folkefiende», hvor han bruker en helt ærlig person (doktoren) som vil komme ut med nyheten om at vannet er forurenset. Men han blir raskt stått i mot da broren hans (Peter Stockmann) mener at det er for risikabelt for bygdas status og den vil bli jevnet ut med jorden om noe slikt kom fram for allmennheten. Den ærlige personen bryr seg ikke mye om disse uttalene og vil vær ærlig uansett hva det vil koste. Han ville ikke gå rundt å vite dette med forurensingen, uten å la det komme fram. For det ville en gang komme fram uansett og da ville han sitte igjen med en virkelig dårlig samvittighet, og da ville han i alle fall bli kalt folkefiende for å ha holdt tilbake en slik informasjon. Tema i dramaet er det å fortelle sannheten, uansett hvilken betydning den vil ha for folk flest, det vil komme godt utav det en gang senere.
Avslutning
Etter vi hadde lest Ibsens dramastykke «en folkefiende», kom vi fram til at ærligheten varer lengst.
Dramaet En Folkefiende er en historie som baseres veldig mye på egoisme, kapitalisme, miljøvern og det og stå alene mot alle andre. Stykket er regnet som et av Ibsens bedre stykker, men er et av de minst spilte på verdensbasis. ”En Folkefiende” er ingen tvil at det er et svært godt skuespill, og det at folk i generasjoner frem til nå ha kunne glede og undret seg over alt det som oppstår i forbindelsen med det forgiftede badevannet. Dette forutsetter at ettertidens mennesker har vett på å verdsette Ibsens skuespill. Men med 100-års jubileet neste år har vi nok sikret Ibsen-interessen for noen år fremover.
tirsdag 13. oktober 2009
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven
Romantikken
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven
Leveår;
Henrik Wergeland 1808 – 1845
Johan Sebastian Welhaven 1807 – 1873
Både Wergeland og Welhaven er sønner av prest, de har også studert teologi, som er læren om Gud. De tilhører også samme litterær epoken romantikken, men Welhaven tilhører også nasjonalromantikken. Den viktigste sjangeren til disse er lyrikk.
Det som kjennetegner Wergeland om forholdet til Danmark, er at han mente at Norge skulle skape sitt eget språk og sin egen litteratur. Uttrykkene til dikningen mente Wergeland at dikteren skulle skrive i øyeblikkets inspirasjon og versene gjerne måtte være frie. Wergeland mente at ekstasen i kjærligheten var viktigst. Når det gjelder hva de mente var litteraturens oppgaver ville Wergeland frigjøre menneskene men samfunnsorientert litteratur. Han ville også opplyse arbeiderne og bøndene slik at disse ble fri.
Welhaven mente at det var viktig for Norge å holde kontakten med Danmark og beholde det danske språk. At versene i dikning måtte være i bunden form og inspirasjonen måtte bearbeides, mente Welhaven. Welhaven var opptatt av vemodet i kjærligheten. Welhaven mente at oppgavene skulle foredle menneskene med bakoverskuende litteratur. Han ville idyllisere bøndene når det var snakk om forholdet hans til bøndene.
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven
Leveår;
Henrik Wergeland 1808 – 1845
Johan Sebastian Welhaven 1807 – 1873
Både Wergeland og Welhaven er sønner av prest, de har også studert teologi, som er læren om Gud. De tilhører også samme litterær epoken romantikken, men Welhaven tilhører også nasjonalromantikken. Den viktigste sjangeren til disse er lyrikk.
Det som kjennetegner Wergeland om forholdet til Danmark, er at han mente at Norge skulle skape sitt eget språk og sin egen litteratur. Uttrykkene til dikningen mente Wergeland at dikteren skulle skrive i øyeblikkets inspirasjon og versene gjerne måtte være frie. Wergeland mente at ekstasen i kjærligheten var viktigst. Når det gjelder hva de mente var litteraturens oppgaver ville Wergeland frigjøre menneskene men samfunnsorientert litteratur. Han ville også opplyse arbeiderne og bøndene slik at disse ble fri.
Welhaven mente at det var viktig for Norge å holde kontakten med Danmark og beholde det danske språk. At versene i dikning måtte være i bunden form og inspirasjonen måtte bearbeides, mente Welhaven. Welhaven var opptatt av vemodet i kjærligheten. Welhaven mente at oppgavene skulle foredle menneskene med bakoverskuende litteratur. Han ville idyllisere bøndene når det var snakk om forholdet hans til bøndene.
onsdag 23. september 2009
Artikkel om Dorothe Engelbretsdotter
Dorothe Engelbretsdotter
Dorothe Engelbretsdotter var den første forfatteren i Norge som var kvinne. Men de fleste menneskene i landet var tvilsomme på om det var hun som skrev alle salmene, diktene og rimbrevene hun gav ut. Men dette fikk de bevisst etter hvert.
Engelbretsdotter ble født 16 januar 1634 i Bergen. Allerede som 13 åring dro hun til København og oppholdte seg her i 3 år. Siden hun havnet i et litterært miljø, begynte hun å skrive. Hun giftet seg med Ambrosius Hardenbeck, og mange anklaget henne for at det var han som skrev salmene hun gav ut fordi de mente at det var for bra til at det skulle være en kvinne som hadde skrevet det. Men hun kunne bevise dette da hun ble enke og det hun gav ut var like bra som før. Sammen med Ambrosius fikk hun ni barn, men da Dorothe gav ut sin første samling av åndelige sanger, var allerede syv av disse døde.
Hovedverket hennes er Siælens Sang-Offer og ble utgikk i sju opplag. Rett under dette kommer den store diktsyklussen Taare-Offer, som hun skrev da hun sørget over Ambrosius død i 1684. Flere tragiske hendelser skulle skje henne fremover. Under krigen i Tyrkia døde hennes yngste av de to resterende barna, det siste barnet hennes reiste til utlandet og førte til at hun mistet all kontakten med ham.
19. mai 1702 brant huset hennes ned i storbrannen som herjet i Bergen. Dorothe gav Kong Frederik 4 et dikt der hun bad om hjelp til å få et nytt hus, to år senere. Hun sendte et brev til Bergens øvrighet da dette ikke hjalp. Seks år senere fikk hun en nyhet om at bispebrønnen skulle gi hun det huset hun hadde lengtet etter samtidlig som hun fikk skattefritak resten av livet hennes.
Alt i alt var verden preget av mye krig, ulykker og elendighet da hun skrev, og diktene hennes var skrevet veldig enkle slik at de skulle være lette å huske. Diktene hennes er veldig mye brukt på grunn av dette. Dorothe gjorde store omveltninger i verden som den første kvinnelige forfatteren som imponerte med verkene hennes. Hun døde som 82 åring, i 1716.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
