Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven

Romantikken
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven

Leveår;
Henrik Wergeland 1808 – 1845
Johan Sebastian Welhaven 1807 – 1873

Både Wergeland og Welhaven er sønner av prest, de har også studert teologi, som er læren om Gud. De tilhører også samme litterær epoken romantikken, men Welhaven tilhører også nasjonalromantikken. Den viktigste sjangeren til disse er lyrikk.

Det som kjennetegner Wergeland om forholdet til Danmark, er at han mente at Norge skulle skape sitt eget språk og sin egen litteratur. Uttrykkene til dikningen mente Wergeland at dikteren skulle skrive i øyeblikkets inspirasjon og versene gjerne måtte være frie. Wergeland mente at ekstasen i kjærligheten var viktigst. Når det gjelder hva de mente var litteraturens oppgaver ville Wergeland frigjøre menneskene men samfunnsorientert litteratur. Han ville også opplyse arbeiderne og bøndene slik at disse ble fri.

Welhaven mente at det var viktig for Norge å holde kontakten med Danmark og beholde det danske språk. At versene i dikning måtte være i bunden form og inspirasjonen måtte bearbeides, mente Welhaven. Welhaven var opptatt av vemodet i kjærligheten. Welhaven mente at oppgavene skulle foredle menneskene med bakoverskuende litteratur. Han ville idyllisere bøndene når det var snakk om forholdet hans til bøndene.