Henrik Ibsen – En folkefiende
En folkefiende en skrevet av Henrik Ibsen og ble gitt ut i 1882 og handler om en doktor som oppdager forurensing i bygdas vannsystem. Han vil fortelle borgerne hva han har oppdaget men det vil ruinere hele bygda. Dramaet er skrevet i realismen. Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien og regnes som den største av alle realistene og ble 1800-tallets store dramatiker. Skuespillene hans skulle være så realistisk at problemene som ble tatt opp i stykkene skulle treffe publikum veldig hardt. De skulle liksom bli «avslørt». Ibsen er kjent for å sett problemer under debatt. Alt skulle være på en naturlig måte og brukte ikke kjente personer i rollene sine, da dette kunne «stjele» oppmerksomheten fra problemet som skal være presentert. Ibsen døde 23. mai 1906, 78 år gammel.
Kort handlings referat
En folkefiende omhandler kort og greit mannen Tomas Stockmann. Tomas Stockmann er ansatt tilsynslege ved et nybygd badeanstalt i hjembyen på kysten. Peter som er styreformann og byfogd(en av byens ledene menn) er og broren til Tomas . Helt i starten (første akt) mottar dr. Stockmann pr. Post noen analyser av vannprøvene som ble tatt av vannet på grunn av misstanke om forurensning, prøvene viser seg negative og vannet viser seg å inneholde mye sykdomsfremkallende infusjonsdyr, dette ser Dr. Stockmann for seg at hele byen vil takke han for å ha oppdaget,dermed vurderer han å offentliggjøre dette i det lokale Folkebudet. I starten får han full støtte av både den liberale redaktøren Hovstad og boktrykker Aslaksen(som representerer småborgerne «den kompakte majoritet»). Funnet blir deretter sett for seg at avsløringen kan brukes til å fremtvinge en viss utskiftning i den politiske ledelsen i byen.
Ikke så veldig lenge etter, blir disse funnene oppdaget som rykter til byfogden, og dermed oppsøker disse sine motstandere i Folkebudets redaksjon. De foreholder den konsekvensene av denne offentliggjøringen. Aksjonærene i badet føler at de ikke vil påta seg ekstra kostnader det ville innebære å flytte inntaket høgere opp, slik at en eventuelt forlengelse av ledningen ville måtte belaste skattebetalerne og eventuelt føre til at bade må stenges, dette fører igjen til at Hovstad og Aslaksen snur om mening og nekter å ta inn dr. Stockmanns innlegg.
Dette bryter ut til Stockmann,og fører til at han vi holde et foredrag om saken offentlig, men ingen er villige til å stille opp med et lokale til rådighet. Det fører til at den uredde skipskapteinen Horster lar Stockmann holde møtet i sin egen bolig, dette møtet fører til et rabalder og til slutt vender alle seg mot Stockmann og utroper han som en «folkefiende».Til gjengjeld utvider Stockmann siktet til et angrep i sin alminnelighet på den kompakte majoritet, som han hevder alltid har urett.
Stockmanns prinsippfaste holdning har store konsekvenser for han sjøl og familien. Om natta knuser mobben rutene i huset hans med stein. Han blir oppsagt som badelege, datteren Petra blir oppsagt ved skolen hun arbeider ved, og de to guttene hans blir mobbet på skolen. Petra har hele tida stått fast på farens side, mens fru Stockmann en tid prøver å få han til å moderere seg for ikke å bringe dem alle ut i ulykke. Men når angrepene på mannen blir for grove, stiller hun seg til slutt lojalt bak ham. Det mest lammende slaget kommer dog fra svigerfaren,garvermester Morten Kiil. Han bærer gammelt nag til flere av byens ledende menn, og har derfor lenge oppmuntret svigersønnen. Når det går opp for han at forurensningene kan stamme fra hans garveri oppe ved elva, gjør han imidlertid hva han kan for å presse Stockmann til retrett; Han bruker den formuen som han hadde satt av til sin datter og sitt barnebarn til å kjøpe alle de badeaksjer han kan komme over. Stockmann har nå valget mellom å gjenopprette tilliten til badeanstalten eller å sette arven over styr. Han velger å holde fast kurs, og i stedet for å flykte fra byen, bestemmer han seg for å bli og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».
Analysedel
Dramaet har ikke en sammenhengende handling. Fordi handlingen skifter plass fra fra akt til akt. Eks den første akten foregår hjemme i Dr. Stockmans dagligstue, mens tredje akt foregår på folke forbundets redaksjons kontor. Ibsen har ikke tatt med noen parallellbehandling. Handlingen i stykket er delt opp i fem akter. Før hver akt er settingen beskrevet. Konfliktene blir presentert ved både dialog og beskrivelse av handling. Eks ved konflikt mellom doktoren og broren beskrives det hva de gjør, men det er ingen forteller, kun direkte tale. Intrigen settes også igang når de blir uenig. De blir uenige om badeanlegget. Dr. Stockman mener at de må si ifra til folket om at vannet er forurenset, mens «byfogden»(broren) mener at man må holde det hemmelig for å skåne bygda. Handlingen blir presentert kronologisk. Det vil si at fortellingen begynner på begynnelsen og ender på slutten. Ibsen har ikke brukt retrospektiv teknikk noen steder. Det vil si at vi ser tilbake i tid. Spenningskurven i dramaet bygges gradvis opp. Den stiger ved at forventingene til doktoren øker.
Høydepunktet er når Dr.Stockman tar helt av på folkemøtet. Han prøver å starte en revolusjon, og snu hele bygda opp ned. Vendepunktet kommer etter møtet, da han går fra å være en samfunnsvenn til det helt motsatte, en folkefiende. Spenningskurven har ingen løsning. Slutten er åpen, og vi får ikke noe svar på hva som skjer videre med badeanlegget eller Dr. Stockmans liv. Scenene har ikke noe spesiell kontrast mellom seg.
Person- og miljøbeskrivelse
Doktor Stockmann er badelege og fremstilles som den ærlige personen i dramaet. Han vil bygda sitt beste men oppdagelsen av forurensingen vil ruinere bygda. Dr. Stockmann er en selvsikker og en smart mann, men også slu og egoistisk. I følge beskrivelsen av klærne han er bekledd i, virker han som en mann med høy status. Vi kan godt si at Doktor Stockmann er en statisk person, som ikke forandrer seg uansett hvor mange som står i mot han i saken hans.
Fru Stockmann er hustruen til Doktor Stockmann og fremstår som en kvinne som er veldig opptatt av å beholde mannens status og vil ikke se mannen sin tape denne store kampen mot badeanlegget. Hun er også veldig undertrykt i hjemmet (hun er den som må gjøre det hun får beskjed om fra Doktor Stockmann).
Peter Stockmann er Doktor Stockmanns eldre bror. Han er også byfoged (som er en tidligere tittel på dommerne ved byfogdeembetene i de største byene – tingrettsdommere), politimester og formann i badebestyrelsen. I saken om å nedlegge badeanlegget fremstår han som en som mener at dette vil ruinere bygda og vil koste den alt for mange penger og makt. Derfor mener han at man burde skrive om rapporten og fortelle at det er ingen fare som er ute å går rundt denne saken.
I dramaet kommer det godt fram at Doktor Stockmann er hovedpersonen, fordi det er han vi følger med hele tiden i dramaet.
Horster er en viktig person i dramaet, fordi han holder på parti med Doktor Stockmann under hele saken og vil gjerne trykke nyheten i bladet hans. Men etter at han har snakket med Peter, får han et annet syn på saken. Peter kommer å legger ut om hvor mye penger dette vil koste bygda og pengen må hentes fra de fattiges lommer og badeanlegget vil være nede i minst 2 år. Men etterhvert står han på Doktorens side helt til slutten, hvor han blir forbauset av Doktorens oppførsel. Han mener at det er viktig for Stockmann å holde seg igjen i bygda, for innbyggerne i bygda, de som stod Stockmann i mot i rettsaken, vil snart få oppklart at de har gjort en stor tabbe med å stemple han som folkefiende.
Personene i dramaet er sammensatte grupper av mennesker. Doktor Stockmann er en person som står litt for seg selv i dramaet. Han har en sak som han er helt ærlig om, og vil hjelpe folket i bygda å opprettholde bygda. Noen av personene som Horster og Hovstad støtter Doktoren i sin sak som Hovstad gjerne vil trykke opp i «folkebudet» han er redaktør for. Men de blir også usikker lengre ut i dramaet hvem sin side de egentlig vil stå på. Peter Stockmann er den mannen som har flest mennesker på sin side. Det er på hans side Horster og Hovstad står å vipper seg imot. Dette er fordi dem tørr ikke annet sier dem.
Miljøet spiller også en stor rolle i dramaet. Alt er fra 1800-tallet og penger spiller en stor rolle på denne tiden. Siden det er i en liten bygd er det viktig å opprettholde sin status, både for personene og selve bygda. Dette kommer godt fram i hvordan personenes oppførsel er. Det var viktig å holde godt på pengene, for det var en stor sjanse å ta om alt skulle gå galt og der var tapt mange penger. Dette påvirker personene og de blir mer egoistiske, og de som står bak hovedpersonene tør ikke stå fram for hva de egentlig mener.
Tema og budskap
Budskapet i dramaet er at man skal være ærlig hele tiden uansett hva det vil gjøre for deg selv, det vil kun komme godt ut over deg selv til slutt uansett. Henrik Ibsen får fram dette budskapet veldig godt i «en folkefiende», hvor han bruker en helt ærlig person (doktoren) som vil komme ut med nyheten om at vannet er forurenset. Men han blir raskt stått i mot da broren hans (Peter Stockmann) mener at det er for risikabelt for bygdas status og den vil bli jevnet ut med jorden om noe slikt kom fram for allmennheten. Den ærlige personen bryr seg ikke mye om disse uttalene og vil vær ærlig uansett hva det vil koste. Han ville ikke gå rundt å vite dette med forurensingen, uten å la det komme fram. For det ville en gang komme fram uansett og da ville han sitte igjen med en virkelig dårlig samvittighet, og da ville han i alle fall bli kalt folkefiende for å ha holdt tilbake en slik informasjon. Tema i dramaet er det å fortelle sannheten, uansett hvilken betydning den vil ha for folk flest, det vil komme godt utav det en gang senere.
Avslutning
Etter vi hadde lest Ibsens dramastykke «en folkefiende», kom vi fram til at ærligheten varer lengst.
Dramaet En Folkefiende er en historie som baseres veldig mye på egoisme, kapitalisme, miljøvern og det og stå alene mot alle andre. Stykket er regnet som et av Ibsens bedre stykker, men er et av de minst spilte på verdensbasis. ”En Folkefiende” er ingen tvil at det er et svært godt skuespill, og det at folk i generasjoner frem til nå ha kunne glede og undret seg over alt det som oppstår i forbindelsen med det forgiftede badevannet. Dette forutsetter at ettertidens mennesker har vett på å verdsette Ibsens skuespill. Men med 100-års jubileet neste år har vi nok sikret Ibsen-interessen for noen år fremover.
fredag 13. november 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)