Dorothe Engelbretsdotter
Dorothe Engelbretsdotter var den første forfatteren i Norge som var kvinne. Men de fleste menneskene i landet var tvilsomme på om det var hun som skrev alle salmene, diktene og rimbrevene hun gav ut. Men dette fikk de bevisst etter hvert.
Engelbretsdotter ble født 16 januar 1634 i Bergen. Allerede som 13 åring dro hun til København og oppholdte seg her i 3 år. Siden hun havnet i et litterært miljø, begynte hun å skrive. Hun giftet seg med Ambrosius Hardenbeck, og mange anklaget henne for at det var han som skrev salmene hun gav ut fordi de mente at det var for bra til at det skulle være en kvinne som hadde skrevet det. Men hun kunne bevise dette da hun ble enke og det hun gav ut var like bra som før. Sammen med Ambrosius fikk hun ni barn, men da Dorothe gav ut sin første samling av åndelige sanger, var allerede syv av disse døde.
Hovedverket hennes er Siælens Sang-Offer og ble utgikk i sju opplag. Rett under dette kommer den store diktsyklussen Taare-Offer, som hun skrev da hun sørget over Ambrosius død i 1684. Flere tragiske hendelser skulle skje henne fremover. Under krigen i Tyrkia døde hennes yngste av de to resterende barna, det siste barnet hennes reiste til utlandet og førte til at hun mistet all kontakten med ham.
19. mai 1702 brant huset hennes ned i storbrannen som herjet i Bergen. Dorothe gav Kong Frederik 4 et dikt der hun bad om hjelp til å få et nytt hus, to år senere. Hun sendte et brev til Bergens øvrighet da dette ikke hjalp. Seks år senere fikk hun en nyhet om at bispebrønnen skulle gi hun det huset hun hadde lengtet etter samtidlig som hun fikk skattefritak resten av livet hennes.
Alt i alt var verden preget av mye krig, ulykker og elendighet da hun skrev, og diktene hennes var skrevet veldig enkle slik at de skulle være lette å huske. Diktene hennes er veldig mye brukt på grunn av dette. Dorothe gjorde store omveltninger i verden som den første kvinnelige forfatteren som imponerte med verkene hennes. Hun døde som 82 åring, i 1716.
